Menu

Content

Breadcrumb

Roma, Påsken 2016

„Men han sa til dem: Hvorfor er dere redde? Og hvordan kan dere tvile fremdeles? Se på mine hender og mine føtter: Det er jo meg. Rør ved meg og se selv”. (Luk 24,38-39)

Kjære Søstre og Medlemmer av Apostolatfellesskapet St. Elisabeth, Påskemorgen fører oss inn i påskens liturgiske glede- og takksigelses tid. Vi takker for Jesu Kristi oppstandelses under. I denne tiden samles vi i våre kirker og kapeller, for å synge Alleluja og for derve å utrykke troen på Kristi seier. Han, som godtok å bli berørt av døden og å bli innestengt i graven, oppstår etter tre dager, viser seg for kvinnene, deretter for Apostlene, setter seg med dem ved bordet og oppbygger den vaklende tro i dem. Vi gleder oss over Hans kraft og seier over det ondet, helvetet og døden. Vi står med enorm ydmykhet og takknemlighet overfor det store mysterium, at Han, som sto opp fra de døde, skjenker oss liv.

Evangeliets beskrivelse viser oss at dette, som skjedde i Jerusalem, var en opprivende hendelse for disiplene. I deres minne forble hendelsen fra Langfredag, knyttet til Mesterens lidelse og død. Disiplene hadde sin visjon av Jesus, og forventet at Han skulle frigjøre Israel. Og dertil er det nå alt tredje dagen siden det hendte (jfr. Luk 24,21). De fikk kjenne på angst og ensomhet. De hadde ikke lenger Herren blant seg. Derfor gjemte de seg i den trygge salen, hvor de hadde pleid å holde til. Jesus var tålmodig med sine disipler, idet Han forsøkte på forskjellige måter å nå frem til dem med sannheten om sin oppstandelse. Det første forsøket var knyttet til Maria Magdalena, som kom løpende fra graven og sa til Apostlene at hun har sett Herren (Joh 20,18b). Neste sjanse var da disiplene var på vei tilbake fra Emaus til Jerusalem. De forkynte for andre alt dette, som hadde hendt på veien og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet (Luk 24, 35b). Det, som Apostlene hørte om Den Oppstandne Jesus, ble hovedtemaet for deres samtaler og fortellinger. Tross alt dette, var det ikke lett for dem å tro på Hans oppstandelse. Den tomme graven var intet talende bevis for dem. Apostlene trodde først, da Jesus selv kom til dem, tross lukkede dører og stod levende iblant dem. Han ba dem, som var fylte av angst og uro; Rør ved meg og se selv, at Jeg lever (jfr. Luk 24,39). Deretter ba Han dem om noe til å spise.

Ved å ha vært sammen med Jesus i tre år, kjente disiplene Ham. De har sett undre, som Han hadde gjort, men likevel, etter alt det de har opplevd i Jerusalem, var det ikke enkelt for dem å tro på Hans oppstandelse. Også den hl. Tomas ga offisielt utrykk for sin tvil, fordi han følte seg skuffet over at Jesus døde. Gjenstående Apostler kunne heller ikke kommer over det. Kvinnenes og disiplenes ord var ikke nok for Tomas. Han ville være sikker, se lidelsens sår på Jesu kropp for å tro på det. Jesus viste mye tålmodighet, godhet og forståelse for disiplene, og også for den hl. Tomas' holdning. Derfor sa Han til ham: Kom hit med din finger, her er mine hender, se selv; kom hit med din hånd, og legg den i min side. Og vær ikke lenger vantro, men troende. (Joh 20,27). Etter sitt personlige møte med Jesus, fylt av anger og ydmykhet, bekjente Apostelen Tomas sin tro på Herrens oppstandelse.

I dag skjer det på samme måte. Ulike ganger betrakter vi Evangeliets ord, lytter oppmerksomt til homilier og deltar i flotte retretter. Budskapet om Jesu oppstandelse når til oss, men noen ganger er det så vanskelig for oss å tro på at Han lever. Hvert år, gjennom 40 dagers faste, forbereder vi oss til feiring av vår Herres seier. Vi feirer den høytidelig, men når vanskeligheter og trøtthet dukker opp og når vi begynner å kjempe med livet, glemmer vi fort likevel, at Jesus er med oss. Av og til ser vi på mange saker og hendelser bare på menneskelig vis. I skuffelser og håpløshet søker vi noen ganger støtte hos andre mennesker, psykologer, og setter vår lit bare til det overfladiske og ytre. Vi mangler et utvidet blikk, som baserer seg på troen. Vi stenger oss inne i vår „Matsal” og føler oss ensomme. Jesus ønsker jo å komme til oss i denne vår ensomhet. Han bringer fred, glede, håp og forsikrer oss om, at Han vil hjelpe oss i enhver situasjon. Det er Han, som gir oss styrke og mot, fordi Han vil at vi skal tro på Ham på nytt. Det avhenger av hver og en av oss, om vi åpner oss for Jesus Kristus og kommer til Ham for å røre ved Ham. Derfor, la oss ville, uansett vanskelige erfaringer, en gang til, på nytt og trofast å følge Jesus.

Kjære Søstre og Medlemmer av Apostolatfellesskapet St. Elisabeth, kanskje blir årets fest en anledning, for noen av oss, til å begynne på nytt å vandre med Jesus Kristus etter å ha erfart stunder, da vi følte oss ensomme. Utvilsomt, er det en sjanse for oss til å få høre Kristi ord: rør ved Meg - i skriftemålet og i den hl. Kommunion - og å begynne på nytt. Kanskje er det en god anledning til, en gang til, å bekjenne troen på Den Oppstandne Jesus. Han inviterer oss til å øse fra nådegaver, som Han har forberedt til oss. Det er verdt å stille seg spørsmålet, hvilken plass tar Jesus i mitt liv? Setter jeg min lit til Ham? Tror jeg, at i vanskelige, noen ganger vonde erfaringer er jeg ikke alene, at den levende Gud er med meg, at det er nettopp Ham, som støtter, holder meg, gir styrke?

I årets Påskehøytid ønsker vi for oss alle, at vi med våre liv og på veldig konkret måte, kan vitne om Den Oppstandne, som går ved siden av oss, slik som Han gikk med disiplene til Emaus. La oss leve i håpet om at alt makter vi i ham som gir oss styrke (jfr. Fil 4,13). La oss dele dette håpet med andre, idet vi gir dem mot og åndelig styrke med gode ord, blikk og konkrete gjerninger. På denne måten bringer vi glede i andres liv. Måtte den Oppstandne Kristus skjenke oss alle sin velsignelse og være Veien, Sannheten og Livet for oss.

Ved å sende gode ønsker til alle Kjære Søstre og Medlemmer av Apostolatfellesskapet St. Elisabeth, forsikrer jeg dere om forbønn i Triduums liturgi. Også Rådsøstre og alle Søstrene fra Generalhuset slutter seg til ønskene,

deres hengivne i Herren
Moder Samuela Werbińska
generalsuperior

PROVINSIALHUSET

Munkerudveien 52
1165 OSLO
tlf. +47 23 38 44 00
faks +47 23 38 44 01
provins@stelisabeth.katolsk.no

Hjemmeside

Konto nr.: 6062.05.15887

HAMMERFEST

Kirkegata 24
9600 Hammerfest
tlf. +47 23 38 44 20
faks +47 23 38 44 21
hammerfest@stelisabeth.katolsk.no

Hjemmeside

Konto nr.: 4910.20.39806

TROMSØ

Balsfjordgata 35
9007 Tromsø
+47 23 38 44 30
+47 23 38 44 31
tromso@stelisabeth.katolsk.no

Hjemmeside

Konto nr.: 4750.16.49348

TØNSBERG

Botnegata 24
3112 Tønsberg
+47 23 38 44 22
+47 23 38 44 25
tonsberg@stelisabeth.katolsk.no

Hjemmeside

Konto nr.: 2420.33.37465

NOVISIAT

KALLSARBEIDET

kall@stelisabeth.katolsk.no
Leder for kallsarbeidet i
St. Elisabethsøstrenes norske provins:
sr. M. Karolina Bogoczová
tlf. +47 23 38 44 00
mobil +47 412 52 224

INTENSJONSPOSTEN

"Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, blir det lukket opp for"
Klikk her for Intensjonsposten.

Color I Color II Color III